Pelsstell

 

Leonbergeren har mye pels, spesielt om vinteren får den store mengder underull. Dette skal selvsagt av igjen om våren, noe som medfører et vell av dotter over hele huset og på alle klær.

 

Støvsugeren er et helt uunnværlig hjelpemiddel. Fordi det er store hunder, kreves et temmelig stort dusjkabinett for å vaske og sjamponere den. For ikke å snakke om alt vannet, skitten og hårene som spruter på hele badet. Sjarmerende. I tillegg blir du klissvåt selv!

 

Vi har løst det ved å lage egen hundedusj i kjelleren, der mor står i shorts og T-skjorte om sommeren og regntøy og støvler om vinteren.

 

Pelsen er ikke spesielt krevende å holde i orden, men det er nødvendig med en god kam og regelmessig gjennombørsting. Spesielt buksene, halen og fanene på forbena floker seg. Kvist, grener og annet bøss fra skogen filtrer seg inn i pelsen og må gres ut. Jeg bruker en blåser (hundeføner), både for å tørke hunden når den er våt og for å blåse bort støv og midd fra pelsen dens.

Jeg legger hunden over på siden når jeg grer. Midt på kjøkkengolvet (før helgevasken) og så tar jeg den ene siden før jeg bikker hunden over på andre siden. Ved regelmessig gjennomgreiing unngår man floker og tover.

 

Å bade en Leonberger er temmelig krevende og slett ikke noe jeg gjør særlig ofte. 2-3 ganger i året er vanligvis tilstrekkelig. Man kommer langt med grundig gjennombørsting og blåsing. I tillegg skyller jeg hunden på bena og under buken hvis den er skitten etter turen. Jeg vasker tispene mellom bakbena etter løpetid, da går lukten bort fortere. Hannhunden er det greit å dusje mellom bakbena og under buken en gang i mellom, det hender det henger igjen noen dråper...

 

Sjekk at ikke hunden blir gående fuktig over tid, det kan fort utvikle seg våteksem.

 

Klippe klør

 

Jeg synes selv at jeg har brukt en fornuftig fremgangsmåte for å venne mine hunder til å synes det er greit klippe klør. Jeg har lagt vekt på at det skal være en kosestund, jeg satt med lille valpen i fanget og klippet og matet med lever. Etter hver økt, fikk den enda mer godbit og godord. Likevel har jeg to hunder som forsvinner i hvert sitt bur bare de ser jeg tar etter klotangen.

 

Jeg legger hunden over på siden og går i gang mens dyret ser på meg med frykt i blikket. Her er det kun oppdragelsen som gjelder, det er ingen kosestund. Etter hver økt teller vi at alle tærne fortsatt er tilstede og det vanker en ekstra god godbit. Men like fullt er kloklipping det aller verste hundene vet. Når hundene er så urolige når jeg klipper, kan det skje at jeg klipper for langt slik at kloen blør. Jeg har alltid kaliumpermanganat (kjøpes på apotek) tilgjengelig, for hvis jeg er uheldig dypper jeg en Q-tips i kaliumpermanganat og tar på kloen. Det slutter å blø umiddelbart. Bør ikke prøves på en selv, det har jeg gjort og det svidde og var rødt i mange dager.

 

Klippe mellom tredeputene

 

Jeg pleier å klippe godt ned mellom tredeputene. Det hindrer at hunden blir gående fuktig mellom tærne. Dessuten drar den inn vesentlig mindre sand og skitt og det hindrer at den får “stein i skoen”. Spesielt viktig om vinteren, slik at det ikke fester seg store snøklumper under bena.

 

Ører

 

Ørene trenger vanligvis ikke så mye stell, men man må jo følge med. Også hunder kan får ørebetennelse. Hvis den er skitten i ørene, kan man bruke en fuktet bomullsdott. Hvis den får store mengder med ørevoks, hender det at jeg kjøper ørerens enten i hundeutstyrsbutikken eller på apoteket. Følt veiledningen på flasken.

 

Tenner

 

Jeg gjør ikke så mye med tennene, men jeg sjekker dem omtrent daglig. Det jeg sjekker mest, er at jeg uten problem kan gå i munnen og sjekke hvis det blir nødvendig. Det er viktig å sjekke at tannkjøttet er i orden og at det ikke sitter noe fast mellom tennene eller i tannkjøttet. Jeg sjekker også regelmessig at også veterinæren får lov å se i munnen på hundene og at det ikke blir noe problem på en utstilling eller lydighetsprøve. Av og til pusser jeg tennene deres med myk tannbørste og tannpasta med leversmak.

 

 

Skrekkslagen Tula, lurer på om hun overlever.

Sakser. Fra venstre: potesals (avrundet tupp), vanlig saks og effileringssaks.

Klotenger for store hunder. Tangen til venstre klipper er nøyaktig, mens den store klipper harde klør. Pass på at den er hvass, hvis ikke fliser kloen seg og man risikerer at kloen klyves.

Ikke bra! For mye hår mellom tærne.

Nyklippede labber! Slik vil vi ha det.

Copyright © 2012 . All Rights Reserved