Lykkelige, ulydige Leia!

 

Anders Hallgren har skrevet en utmerket bok om hunder som heter "Lykkelige, lydige hunder". I boka tar han for seg at lydige hunder er lykkelige hunder. Det er en lærerik bok, men jeg tuller litt med tittelen. Ingen kan påstå at Leia var spesielt lydig, men lykkelig var hun så lenge hun levde! Når det er sagt, så var hun lydig nok.

 

Mine hunder er ikke spesielt flinke i lydighetsøvelser, men både Tula og Mirra har gått på kurs og treninger. Vi har trent i hundeklubb fordi vi synes det er gøy. Vi har ingen ambisjoner om å vinne konkurranser, men det hadde vært morsomt å starte en gang!

 

Uansett, hverdagslydigheten er stort sett på plass. Likevel kreves det daglig vedlikehold for at vi skal ha et trivelig hundehold.

 

Jeg vil gjerne at hundene skal ha blikkontakt med meg og at de skal søke kontakt med meg når vi gjør noe sammen. Jeg trener blikkontakt straks jeg får en ny valp/hund. Blikkontakt kan for en hund oppfattes som en trussel, så jeg trener hundene på at blikkontakt er positivt.

 

Den nye valpen

 

Dette er ingen fasit i å oppdra en valp/hund. Jeg har brukt erfaringer med egne hunder og erfaringer jeg har opparbeidet meg gjennom kursvirksomhet. Jeg har også vært så heldig å få være med Liv hos Kennel Mamili gjennom flere valpekull.

 

Jeg anbefaler å lese bøker, snakk med hundefolk og sorter ut det som ikke passer deg. Man kan være enig i noe en person sier, mens noe annet er man uenig i. Alt passer ikke for alle, så være selektiv. Hvis noe ikke fungerer for din hund, gjør noe annet.

 

Arbeidet med å oppdra valpen starter den dagen den flytter inn i sitt nye hjem. Forhåpentligvis er den sosialisert hos oppdretter og den bør ha begynt å lære at stell og håndtering er kos. Den bør ha gått mest mulig med moren sin og andre voksne hunder og begynt å lære at ikke alt er tillatt. Den bør også ha begynt å forstå at å tisse og bæsje, det gjør man i størst mulig grad utendørs. Det er slett ikke vanskelig å lære valper å gjøre fra seg ute (noe avhengig av årstid, vær og føre), det handler mest om å gi den muligheten. Det er viktig at oppdretter har vært mye sammen med valpene, slik at de er trygge og sosiale der de kommer fra. Det er opprivende nok for en 8 uker gammel valp å flytte fra mor og søsken. Og i vill tilstand er det rett og slett unaturlig.

 

På denne siden snakker jeg om de viktige tingene i hundens hverdagsliv, ikke dressurøvelser.

 

Det første valpen skal lære, er å gjøre fra seg ute. Enkleste måte å gjøre det på, er å sørge for at den kommer ut etter at den har sovet, spist og lekt litt. Når den så gjør fra seg utendørs, skal den har ros og godord. La den få den tiden den trenger, da kommer det til slutt. Hvis man maser på den, ender det opp med at den ikke får til å gjøre det den skal ute. For å få den stueren er det viktig å følge godt med. Straks den begynner å snuse på et sted, eller blir urolig, er det på tide å ta den med ut. Hvis man følger med, lærer man seg fort hvilke signaler akkurat denne valpen gir for å si fra at den trenger å komme seg ut.

 

Små ulykker vil skje inne, den lille har ikke særlig kapasitet til å holde seg enda. Fra den kjenner at den må tisse til den faktisk tisser, går det ikke mange sekundene. Det kan være stor forskjell på valpene. Jeg har hatt valper som har blitt stuerene i løpet av en uke og andre som har brukt opp til 5-6 måneder før jeg har følt meg trygg.

 

Den første natten, og de første nettene, synes jeg det er viktig at valpen ikke overlates til seg selv. Tenk på at valpen har forlatt mor og søsken, som den er vant til å sove sammen med. Jeg pleier å ha en ny valp i sengen sammen med meg. Fordelen er at dersom valpen må ut om natten våkner den og blir urolig og jeg våkner og skjønner at her er det bråttom, og så er det bare på med tøflene og ut i full fart. Når valpen har gjort det den skal, går vi inn og legger oss igjen. Det blir verken lekt eller gitt annen oppmerksomhet enn kroppskontakt. Min egen søvn bevares temmelig godt, det er som regel bare en natt eller to valpen må ut før den sover hele natten, fornøyd med å ligge og dra seg i sengen min! Ulempen er; ingenting, i mine øyne. Noen ønsker ikke ha valpen i sengen og det er helt greit. Da må man nok finne fram soveposen og ekstrasengen og legge seg sammen med valpen på plassen dens.

 

Jeg lar en ny valp ligge i sengen til den er trygg og fortrolig i sitt nye hjem. I mellomtiden introduserer jeg den for plassen sin (som jeg har valgt), der den vennes til å ligge på dagtid. Jeg bruker bur, det er trygt og godt for alle. For å venne valpen til å like plassen sin, begynner jeg med å fôre valpen i buret sitt og jeg gir godbiter og leker i buret. Etter en kort stund løper valpen selv i buret når den aner at noe godt er i anmarsj. Når valpen sovner et annet sted i huset, bærer jeg den inn i buret sitt der den får sove videre. Slik lærer den seg at buret er et trygt sted å være og den lærer seg å ville sove der.

 

Tålmodighet er en dyd og absolutt nødvendig i arbeidet med valpen. Vær raus og la den få lov til å være valp! De blir tidsnok store og voksne.

 

Valpen må lære håndtering

 

Det å like å bli håndtert, også å få klapp og kos av mennesker, er ikke noe valpen er født med! Det er noe den har lært hos oppdretter. Det er derfor svært viktig at valpekjøperen fortsetter dette arbeidet. Hvis ikke, vil hunden bli lite tilgjengelig som voksen.

Valpen må også lære å bli håndtert for at det skal være mulig å ta den med til veterinæren for undersøkelse og behandling, om det skulle bli nødvendig. Om ikke annet må den til veterinæren for vaksiner. Det er spesielt viktig å trene på å få håndtere poter og at man får lov å sjekke tenner og munnhule. Den må også lære å finne seg i å få pelsen stelt. Man bør også trene på at andre enn eierne får lov til å sjekke tennene og at fremmede får lov til å håndtere den. Jeg kjenner tilfeller der hunden må bedøves ute i bilen før den må bære inn til veterinæren for undersøkelse og behandling. Det er unødvendig, det er dyrt og hyppig bedøvelse er ikke bra for hunden. Derfor må man starte tidlig å trene på dette, det nytter ikke å tro at det er tilstrekkelig når hunden er halvvoksen.

 

Et av mine yndlingsbilder! Tula og Mirra kommer på innkalling, Leia står og kikker en helt annen vei.

Bruk av bur

 

NB! Jeg snakker ikke om å bruke bur som oppbevaring, men som soveplass. Og da har man muligheten til å stenge hunden i buret når det ikke passer at den går ut der fra.

 

Noen er kritiske til å bruke bur til hunden og enkelte hevder faktisk at bruk av bur er å vanskjøtte hunden. Det hevdes også at når hundeeiere viser til at hunden liker buret sitt, så er det hundeeieren som har misforstått. Jeg har brukt bur til mine hunder de siste 12 årene og har gjort noen små, ikkevitenskapelige eksperimenter i mitt eget hundehold.

 

Jeg har konkludert med at bruk av bur er trygt og godt, både for hunden og for eieren. Forutsetningen er selvsagt at hunden vennes til å ligge i bur, at buret er stort nok og at den ikke stenges inne av bekvemmelighetsårsaker for menneskene. Og, at når hunden ligger i buret sitt, så skal den alltid ha fred. Ingen skal forstyrre den når den har lagt seg i buret for å sove.

 

Våre hunder har hvert sitt bur i gangen hjemme, to bur nr 5 og et nr 6. Burdørene står alltid åpne, hundene ligger ofte rundt omkring i hele huset etter forgodtbefinnende. Men når det er trøtte og slitne, enten etter tur eller mentale påkjenninger, så tusler de i hvert sitt bur. Alltid etter tur, legger de seg i burene og sover i flere timer. Om nettene ligger de i gangen, noen ganger i bur, andre ganger på golvet. Burdørene er åpne, så de kan velge selv. Når jeg drar hjemmefra og finner fram en godbit, løper hundene i sine respektive bur og venter. Når jeg kommer med godbiten, er det bare hodet som stikker ut av burdøren og napper godisen.

 

Jeg pleier ikke å stenge burdørene til mine voksne hunder. Jeg stenger døren når jeg har en urolig valp eller unghund, som bare stresser uten å finne roen. Da tar jeg den lille rolig og kjærlig, legger den i buret så den får roet seg og stenger døren. Som jeg ville ha gjort med en overtrøtt 2-åring, med eneste forskjell at barnet legges i en seng! Valper og unge hunder ligger med stengte burdører når de er alene hjemme. Det er fordi det ikke skal bli herjing og lek inne mens jeg er borte, for å unngå ødeleggelser og slik at den ikke skal få tak i noe farlig og skade seg.

 

For meg er det nødvendig å bruke bur når jeg reiser på utstilling med hundene, om ikke annet for å komme seg til toalettet. Dessuten får hundene slappe godt av mens de venter. Det kan ofte bli lange dager. Dessuten bruker jeg bur i bil fordi jeg mener det er det tryggeste. For at hundene skal være bekvemme i bur, må det trenes på.

 

Dette er hundene mine i hvert sitt bur hjemme i gangen. Da Mirra skulle begynne å bruke bur manglet jeg et bur. Jeg ga derfor Mirra Tula sitt bur og Tula fikk Leia sitt. Jeg hadde gjort regning med at Leia kunne ligge på teppet på golvet. Det kunne hun ikke. Det var fullt kaos blant hundene til jeg fikk kjøpt et bur til.

 

Jeg vil igjen påpeke at bur ikke er ment som oppbevaring. Buret må være så stort at hunden kan ligge rett ut, sitte oppreist og selvsagt må den kunne snu seg.

 

 

En våken og oppmerksom Tula, klar til å samarbeide!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Copyright © 2012 . All Rights Reserved