Helse

 

Leonbergeren er en relativt frisk rase, men hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD) forekommer. Det kan også forekomme katarakt på øynene. Ettersom dette er arvelig, skal alle dyr som brukes i avl være røntget fri både for HD og AD samt øyelyst for katarakt eller andre øyesykdommer. Når du vurderer å kjøpe hund kan oppdretter dokumentere at foreldredyrene er friske. Alle medlemmer i Norsk Kennelklubb har tilgang til "Dogweb", der resultater etter røntgenundersøkelser og øyelysning finnes (gjelder norskregistrerte hunder).

I "Dogweb" kan man også få fram statistikker over forekomst blant foreldredyrene (dersom disse er brukt i avl før) og foreldredyrene der igjen. Man kan enkelt lete seg fram til statistikker langt tilbake i tid. Det er også enkelt å få fram opplysninger om hvor mange dyr fra hvert valpekull som er røntget og resultatene på disse. I "Dogweb" finnes også resultater fra offisielle NKK-arrangementer, blant annet utstillingsresulteter, resulteter fra lydighetsprøver og agility. Det kan lønne seg å studere tilgjengelig materiale før man velger å kjøpe valp.

 

Nyere forskning vist at valpenes oppvekstmiljø har betydning for utvikling av HD. Artikkelen finner du her: "Utetrening bra for hundehofter".

 

Som hundeeier er det viktig å ha kontakt med en dyktig veterinær. Det lurt å holde seg til et samme veterinærkontor hver gang man har behov for veterinærens hjelp. Da får kontoret all nødvendig informasjon om hunden og de lærer både deg og hunden å kjenne. Det er trygt både for deg og for hunden, samt at veterinæren lettere kan finne ut om/hva som er galt med dyret. Like viktig som å ha en dyktig veterinær er å ha en god forsikring. Utgifter til veterinær kan komme til å koste dyrt, hvis dyret er uheldig, og da er det betryggende at man får noen av utgiftene dekket. Når det gjelder valg av forsikrigsselskap kan man ikke bare sjekke priser, man må også å sjekke hva forsikringen faktisk dekker.

 

I mange tilfeller kan man behandle hunden selv, mens det i andre tilfeller er nødvendig å dra inn til veterinæren så fort som mulig. Når jeg er i tvil, følger jeg almenntilstanden til hunden nøye og tar gjerne en telefon for å snakke med veterinæren. Er jeg veldig usikker, drar jeg inn for sikkerhets skyld. For min egen del synes jeg det er bedre å ta en tur for mye enn for lite. Etterhvert finner man selv ut hva som fungerer best for seg og sin hund. Man erfarer også når det er lurt å dra til veterinæren og når man kan avvente litt for å se an tilstanden.

 

Hoggormbitt

 

Hoggormbitt har jeg opplevd én gang, men det kan være svært alvorlig spesielt hos små hunder. Ved hoggormbitt, eller ved mistanke om hoggormbitt anbefales at man straks oppsøker veterinær. Gift fra hoggorm kan føre til at hunden går i sjokk og til varige skader på hundens indre organer. Leia fikk hoggormbitt en gang og det var en skummel opplevelse. Fråden stod rundt munnen hennes, hun ble svimmel og slapp med en gang. Jeg tok henne til veterinæren med en gang og hun fikk antibiotika og måtte ligge med drypp. Da vi kom hjem sov hun i flere timer før hun kviknet til og ble seg selv. Jeg fant ikke bittstedet med én gang, men jeg så ormen og var ikke i tvil om at hun ble bitt. Senere fant jeg bittstedet i munnviken. Det kan være lurt å ha førstehjelpsknapp for slike tilfeller. En førstehjelpsknapp er kortisontabletter som du får kjøpt hos veterinæren. Hunden skal ha en tablett per 10 kg hund. Tablettene gis for at hunden ikke skal gå i sjokk, men det er likevel nødvendig å dra til veterinæren så fort som mulig. Hvis mulig bør hunden bæres, men det er ikke aktuelt med min rase. Ha hunden i bånd og gå rolig til bilen.

 

Insektsbitt

 

Vepsestikk kan gi en allergisk reaksjon hos hunden. Ofte blir den stukket i snutepartiet eller inne i munnen. Dersom den får stikk i munnen er det viktig å følge med om den hovner opp og får pustebesvær. Ved store hevelser kan man også her gi kortisontabletter for å dempe reaksjonen. Hvis alt er greit, er det ikke nødvendig å oppsøke veterinær. Men er du i tvil, ring veterinæren og spør.

 

Flått/skaumann er ekle greier. Leonbergeren har så mye pels at det ikke alltid er lett å finne og fjerne dem. Sjekk spesielt nøye i ansiktet, under ørene, i lysken og armhuler. Jeg bruker Expot/Frontline på mine hunder for å redusere antallet (kjøpes hos veterinær). Jeg har prøvd flåtthalsbånd også, med god effekt på retrieverne og liten effekt på leonbergerne. Tidligere ble det sagt at løk og hvitløk i maten hindrer flått, men nyere forskning tilsier at løk kan gjøre hunder syke. Jeg anbefaler derfor å ikke gi hunden rå løk.

 

Kennelhoste

 

Kennelhoste er for hunden som en forkjølelse er for mennesker. Plagsomt og ubehagelig, men som regel ikke farlig. Kennelhoste gjør at hunden hoster og den kan hoste opp slim, ofte blodblandet. Det kan også forekomme snørr og rennende øyne. Vi vaksinerer mot kennelhoste, men ettersom hosten skyldes forskjellige virus er ikke hunden helt vaksinert mot alle typer virus som forårsaker hosten. Vaksinen inneholder de mest vanlige virustypene. Kennelhoste er som regel ikke farlig for voksne, friske hunder. Følg almenntilstanden nøye. Valper og gamle/syke hunder kan få følgetilstander, for eksempel luftveisinfeksjoner. Hvis almenntilstanden er relativt bra (noe redusert vil den jo være) og hundens tilstand bedres i løpet av 3-4 dager, så er det neppe nødvendig å dra til veterinær. Veterinæren kan ikke behandle viruset, men kan gi antibiotika mot eventuelle infeksjoner som oppstår som følge av viruset. Blir hunden merkbart dårligere, slapp og ikke vil ta til seg vann/næring, synes jeg det er greit å kjøre til veterinæren. Det er viktig at eieren kjenner sin hund, slik at man vet når den er så redusert at veterinærbesøk er nødvendig.

 

Sårskader

 

Sår og mindre skader er ikke til å unngå. Mye kan behandles selv, med mindre det setter seg infeksjoner eller såret er så dypt at det bør syes. Det er viktig å undersøke hunden daglig for å finne eventuelle sår eller andre vondter. Et vanlig sår renser jeg med Klorhexidin før jeg smører en sårsalve på. Enten kan man kjøpe Fuciderm hos veterinæren eller så kan man også bruke Bacimycin fra apoteket. Jeg har også brukt grønnsåpevann for å trekke ut infeksjon og det fungerte utmerket. Leia fikk et stort sår i armhulen og det ble betent. Ettersom det var helg og ikke akutt, forsøkte jeg å behandle selv med grønnsåpevann. Jeg fuktet en kompress i sterkt grønnsåpevann og lot henne ligge med denne på en god stund. Jeg oppdaget at grønnsåpen trakk ut infeksjon fra såret. Dette gjorde jeg morgen og kveld noen dager, det fungerte så fint at veterinærbesøk ikke ble nødvendig. Når man behandler selv må man følge nøye med og straks kontakte veterinæren ved forverring eller redusert almenntilstand.

 

Jeg har alltid tilgjengelig klorhexidin, sårsalve, kompresser, selvklebende bandasjer og plaster. Selvklebende plaster (på rull) har jeg alltid med i tursekken også. Jeg har ikke hatt bruk for det enda, unntatt den gangen jeg ikke hadde det med. Sportstape er også kjekt å ha for å feste bandasjer i pelsen eller for å tape fast potesokker.

 

Potesokker bør finnes i ethvert hundehjem (kan være vanskelig å få kjøpt stort nok). Hunden går jo “barbent” hele året og sår og skader kan lett oppstå på potene. Sår gror fortere hvis man bruker potesokk og det er lettere å holde rent.

 

Hunder som liker å tygge på pinner og annet rart de finner, kan være utsatt for å få sår i munnhulen. Det er sjelden noe å gjøre ved, men man må jo følge med. Det er viktig å venne hunden til at man fritt kan gå i munnen dens slik at man kan fjerne fliser eller andre fremmedlegemer som kan sette seg fast i tannkjøtt eller mellom tennene.

 

Våteksem

 

Hvis hunden blir gående våt over lengre tid, kan det oppstå våteksem der pelsen er tettest. Ofte på brystet, rundt halefestet eller i buksene. For å forebygge våteksem må man passe på at hunden tørker etter at den har badet eller vært ute i kraftig regnvær. Behandling av våteksem er å klippe bort pelsen i det infiserte området, sørge for å holde huden tørr og smøre på sårsalve. Hvis det ikke bedrer seg i løpet av noen få dager, bør man oppsøke veterinær. Lange varmeperioder om sommeren kan også føre til at hunden blir fuktig og varm. Det kan også gi våteksem eller varmeutslett i armhuler og lysken.

 

Oppkast/diaré

 

Hunder kaster opp hvis den har spist noe den ikke burde. Det er vanligvis over i løpet av noen timer og ikke farlig. Jeg pleier å pirke i oppkastet for å se om jeg ser hva det kan være. Leia spiser mus og kan bli syk av store mengder, da kommer det ut i begge ender. Hunden kan også kaste opp hvis den drikker skittent vann den finner ute i skogen. Vedvarende oppkast uten at man kjenner årsaken, bør alltid sjekkes av veterinær. Det kan også bli fare for uttørring.

Hunden kan også få diaré dersom den har spist noe den ikke burde. Hvis jeg finner avføringen, pleier jeg å pirke i det for å se om jeg finner noe som ikke hører hjemme der og som kan være årsaken. Litt ekkelt er det jo, men jeg synes det er greit å se om jeg finner en årsak. Jeg fôrer likevel som normalt i håp om at magen stabiliserer seg, og som regel gjør det det. Hvis den har diaré over dager, virker slapp og utilpass, så anbefaler jeg å kontakte veterinæren. Følg med almenntilstanden. Ved diaré er det viktig at den for godt med drikke for å hindre uttørring.

 

Valper og hunder kan også få løs mage hvis den får for mye fôr. Prøv å gi litt mindre fôr og se om det hjelper.

Leonberger Polyneuropati

 

Sykdommen LP/PN hos leonberger er en arvelig nevrologisk sykdom.

 

Det er få syke dyr i Norge, men noen er bærer av sykdommen. Avlsdyrene testes for sykdommen. Hunder som er bærere kan parres mot friske dyr. Avkommet vil ikke bli syke, men kan også bli bærere. Gamle hunder kan få milde symptomer. Leia er bærer, men har ingen symptomer i en alder av 8 år. Siden Leia er bærer, må Mirra testes før hun eventuelt kan brukes i avl. Mirras far er testet fri.

 

LP/PN, står for larynksparalyse/polyneuropati og er en arvelig sykdom hos Leonberger.

 

Laryngealparalysis vil si at hunden får lammelser i strupehodet, og vil slite

med å puste. Hunder med LP vil sakte begynne å bjeffe annerledes. De vil høres hese ut og ha en ”pinglete” bjeffing.

Noen hunder med LP sliter bare litt med pusten, men andre kan bli helt blokkerte i luftveien og kan i verste fall dø.

 

Polyneuropati betyr ”som angår flere nerver”. Sykdommen utarter seg slik at flere perifere nerver ikke fungerer og signaler når ikke fram fra nervene til musklene. Det perifere nervesystemet inkluderer alle nerver, unntatt nerver fra hjerne og ryggmarg. Det

finnes ulike varianter av PN, både hos menneske og hund. Dette kan komme av forskjellige årsaker, for eksempel; diabetes, dårlig skjoldbruskkjertelfunksjon, b-vitaminmangel og infeksjonssykdommer. Nerveskader vil etter hvert lede til at musklene sluttes og brukes, de

blir svakere helt til de lammes helt.

 

Mer informasjon om LP/PN hos leonberger finner du på Leonbergerklubbens hjemmesider.

 

 

Dette er Leia etter veterinærbehandling etter hoggormbitt. Hun fikk 1 liter væske intravenøst (for å tynne ut giften), antibiotika og kortinson i sprøyteform. Hoggormen bet henne i munnviken, hun er derfor hoven i ansiktet.

 

Mirra falt i trappen hjemme og slo seg i det ene benet. Hun haltet og fikk revet av pelsen på et stykke som var 1 cm x 5 cm langt. Det ble sår der pelsen var revet vekk og vi satte på bandasje (som hun spiste opp i løpet av natten).

 

 

 

Bildet over viser flåttpinsetter. Veldig praktisk og enkelt å fjerne flått med disse. Flått kan også fjernes med fingrene, men da er det lett at brodden blir sittende fast i huden. Flåtten bærer smitten i kroppen og smitte overføres ikke om brodden blir igjen i huden. Brodden verkes ut og løsner i løpet av kort tid. Man kan godt smøre jod på for å unngå infeksjoner. Men følg med bittstedet.

 

 

 

Bildet over viser et utvalg plaster og bandasjer jeg alltid har tilgjengelig. Sårpakken inneholder blant annet sårvask, plaster, sårtape og strips. Jeg har alltid en slik pose med når jeg går i skogen. I tillegg har jeg alltid tilgjengelig sportstape, selvklebende plaster på rull og potesokker. På lengre fjellturer har jeg alltid dette med i sekken, i tillegg til salver og en liten flaske klorhexidin.

 

Copyright © 2012 . All Rights Reserved